Sosiale medier, definisjoner og…

For det meste en liten rundskriv om Aalen kappitel 1.

Aalen skriver i første kapittelet at internett ikke er en revolusjon. Jeg forstår det slik at hun utfordrer til å tenke mer globalt om kommunikasjon, uten å peke på selve internett. «Når det er noe vi ikke forstår, så finner vi et monster å skylle på»: Her er det lett å illustrere denne setningen fra Skyggenes Dal (filmen jeg analyserer i mappe 2).

En definisjon av sosiale medier er: internett-tjenester som lar mange personer prate med mange personer uten et klart skille mellom produsenter og konsumenter. Det vil si at begge parter kan konsumere og produsere. For eksempel Wikipedia, youtube, facebook.

Så har vi SNS-ene: «sosial network service» eller sosial nettverkstjeneste. Nettverkbasert kommunikasjonssystem med følgende krav:

• hver eneste har en profil
• hver bruker har en liste med relasjoner som er synlig
• hver eneste kan konsumere, produsere eller kommentere.

Jeg tror at det viktigste der er å se på hvordan folk bruker sosiale medier for å skille dem. Under mange e-aviser er det mulig å kommentere. Mange brukere bruker disse stedene egentlig nærmere som en chatt. Ta en tur til «https://www.lequipe.fr/» under tennis artiklene. Det som spiller seg der er egentlig diskusjoner hvor alle sjikanerer alle, hvor nye personer som vil kommentere ikke er velkommen, men en fast gruppe er der daglig. Samtidig som ingen kan påvirke hovedartikkelen. Dette er ikke en SNS (relasjonene er ikke synlige), men vi er ikke langt unna heller.

På en annen side har vi Youtube. Ja, dette er en sosial media fordi alle kan publisere videoer. Men virkeligheten er at de fleste av oss publiserer lite eller aldri, og bare konsumerer. Wikipedia er enda mer ekstrem på denne siden. Så ja, dette er innenfor sosiale mediers definisjon, spørsmål er om den ene personen bruker det som et sosial media.

Diffusjonsteori: de første som tar i bruk en ny teknologi oppnår en høy sosial status. De er yngre og risikovillige. De siste er gjerne konservative.

Sosiale medier dekker 4 behov: informasjon, tidsfordriv og underholdning, fellesskap og sosial nettverk, personlig identitet (forsterke egne verdier, finne rollemodeller, identifisere seg med kjente modeller, selvrefleksjon).

Domestiseringsteorien er hvordan teknologi inkluderes inn i samfunnet. 4 faser:1- oppdagelse, anskaffelse. 2- objektgjøring, normer for bruk. 3- inkorporering, dagligliv. 4-konvertering, omdanning: stadig endring i bruk. Godt å vite, men lite konsekvenser for en lærer. Mer interessant er det å konstatere hvordan noen generasjoner adopterer noen sosiale medier for å markere sin tilhørighet og sin avstand til forrige generasjon. Innebærer det at lærere alltid er utdatert?

Vi hører ofte i mediaene at denne nåværende generasjonen med ungdommer opplever mye mer press enn før, og har det psykologisk vanskeligere enn sine forgjengere. På den andre siden, Aalen kan tolkes slik at ungdommer får sine sosiale- og identitetsbehov bedre dekket pga sosiale medier. I det minste er det paradoksalt. Imens i Sveits kan du betale en “sosial media sitter”: en person som vil holde dine sosiale medier oppdatert mens du er på ferie.