gamification

Det kan være at gamification er noe å gjøre med livssyn. I dag er jeg konfrontert med en situasjon hvor en bekjent er døende, noe som fører til eksistensialistiske tanker. I en vest-Europa hvor religion raskt forsvinner fra det daglige, blir mål og mening med livet endret. Å gjøre det en skal for å sørge for en bedre fremtid ikke er engasjerende. Når selvstendighet er verdien som gjennomsyrer Norge (Eia på NRK), så må kanskje lærere tilby en mer individuell tilfredsstillhet. Vi ser at gamification gir et delvis svar til dette: for å lære noe, let’s make it fun.

La oss se kort på hva vi prater om:

“A game is a system in which players engage in an abstract challenge, defined by rules, interactivity, and feedback, that results in a quantifiable outcome often eliciting an emotional reaction.” (Kapp, s.7). Et viktig element er “emotional reaction”. Kjedelighet er en “emotional reaction”, men vi sikter mer mot en god følelse av mestring og vinning.

“Gamification is using game-based mechanics, aesthetics and game thinking to engage people, motivate action, promote learning, and solve problems.” Kapp s. 10

En annen definisjon er:

Gamification is the craft of deriving all the fun and addicting elements found in games and applying them to real-world or productive activities. This is what I call “Human-Focused Design” as opposed to the “Function-Focused Design.” It is a design process that optimizes for the human in the system, as opposed to pure efficiency of the system.

Jeg liker bra Chou sin definisjon: som tidligere økonom har jeg tenkt oftere på effektiviteten enn på menneskeligheten. Når jeg planlegger en time, tenker jeg ofte på hva kan virke interessant for elevene. På den andre siden har vi kompetansemålene og eksamener. Og alt for ofte blir effektiviteten vektlagt for mye.

Dagens oppdrag er å tenke på et gamification eksempel. Jeg tar Duolingo. Den har jeg tatt i bruk i klassen min siden september, som lekser. Jeg ser at motivasjon for den faller ned. Jeg tror at det er fordi jeg har ikke tatt i bruk resultater så mye. Hvordan skal man best bruke tiden sin? Om jeg gjør det, så er det andre temaer som forsvinner. Jeg har prøvd å bruke den selv: dette ble ikke motiverende for meg. Jeg ser på dette som helt kunstig, slik at jeg får ingen god følelse av å få poeng. Det virker nesten mot sin hensikt.

Chou skriver at man skulle alltid begynne med hvordan vi ønsker at spilleren skal føles. Han deler disse følelsene i 8 kategorier. Vi finner der mange elementer fra motivasjonsteorier.