Den første dagen av mitt siste semestret som student har bydd på noe nytt. Jeg hadde aldri hørt om pervasive games før. Pervasive betyr: “present or noticeable in every part of a thing or place” (pervasive, s.a.). Pervasive spill definerer spill som ikke lar seg avgrense på en tydelig måte. Ifølge Montola og Stenros (2009, s.12), ekspanderes spillet innenfor det daglige livet. Konseptet er illustrert blant annet med Killer game. Det er lett å forstå hvorfor denne spilleformen kan være engasjerende. Hvordan dette kan tilsette litt krydder i hverdagsliv. Mange av oss lever en litt mer spennende liv gjennom literatur og film ved å leve seg inni karakterer. Et pervasive spill går et skritt lengre.
Min første refleksjon er en overraskelse. Slike spill er tydeligvis ikke helt nye. I følge videoen presentert tirsdag, er det mange mennesker som har deltatt før. Hvordan er det mulig at jeg aldri har hørt om det? Hvor konfidensielt er dette? Google gir ikke svar til det med en gang, men spillet Pokemon Go har vært stor i hele verden i en kort periode.
Den andre refleksjonen handler seg om barn, spesielt de mest sårbare. Noe som gjenkjenner mange barn med atferdsproblemer i skolen er at de ikke forstår grenser, og sliter med endring i reglene. Skal et pervasive spill brukes i skolen, må læreren vurdere dette grundig. Hvordan vil elever med adferdsvanskeligheter takle å være usikre på hva som er spill og ikke spill?
Montola, M., Stenros J. & Waern, A. (2009). Pervasive games: Theory and design (s. 3–46). Amsterdam: Elsevier/Morgan Kaufmann publ.
Pervasive (s.a.). I Cambridge dictionnary. Hentet fra https://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/pervasive
Germain Schmid SALGL 2020 